Bolig og arbeidsliv: Bosituasjonen former mulighetene våre
Bolig er mer enn et sted å bo. Enten man er ung og på vei inn i arbeidslivet, småbarnsfamilie på jakt etter stabilitet, eller senior som ønsker å bo trygt – bosituasjonen avgjør ofte hvordan hverdagen ser ut, hvilke jobber vi kan ta – og hvor lenge vi blir værende i dem. Foreldres boligstatus har også en tendens til å påvirke neste generasjon. Barn som vokser opp i eide boliger, har høyere sannsynlighet for å selv bli boligeiere som voksne, sammenlignet med de som vokser opp i leide boliger. På den måten påvirker det sosial mobilitet ikke bare innad, men også på tvers av generasjoner.
Det blir stadig vanskeligere, særlig for unge mennesker, å komme inn på boligmarkedet og etablere seg i egen bolig. Prisnivået gjør at mange må bosette seg langt unna arbeidsplassen, og det skaper både stress og usikkerhet i hverdagen. Når bosituasjonen er ustabil, blir det også vanskelig å planlegge fremtiden.
Dette er ikke bare et privat anliggende, bosetting påvirker samfunnet også. Tilgang på bolig påvirker hvor folk bosetter seg, hvilke jobber de kan ta, hvilke arbeidsgiver de velger og i siste instans hvordan byer og lokalsamfunn utvikler seg. Når mennesker ikke får fotfeste i boligmarkedet, svekkes både mobiliteten og muligheten til sosial utvikling. Og motsatt, når mulighetene for å bosette seg er attraktive, blomstrer samfunnet og arbeidslivet rundt.
Når bolig står i veien for muligheter
Et fungerende boligmarked er en forutsetning for at folk kan flytte dit jobbene er. Hvis boligprisene gjør det umulig å bosette seg i nærheten av arbeidsplassen, kan konsekvensene bli lengre pendleveier, færre valgmuligheter – og i noen tilfeller at man takker nei til jobbtilbud. Det vil derfor i stor grad kunne påvirke arbeidsgivernes konkurranseevne i kampen om talentene.
Ta for eksempel en nyutdannet sykepleier som får jobb på et sykehus i en storby. Lønnen er stabil, men egenkapitalkravet gjør det umulig å kjøpe i nærheten av arbeidsplassen. Resultatet blir en times pendling hver vei, høye leieutgifter og liten mulighet til å spare. På sikt øker risikoen for at man bytter både jobb og bosted – ikke fordi man vil, men fordi boligmarkedet setter begrensninger.
Dermed former bosituasjonen ikke bare privatøkonomien, men også arbeidsmarkedet og samfunnet rundt oss.
Helse og livskvalitet når boligmarkedet setter grenser
Boligsituasjonen påvirker også helsen. Lange pendleveier gir mindre tid til familie, venner og fritid, mens usikkerhet rundt bolig skaper stress. Et stabilt hjem gir forutsigbarhet – og muligheten til å innrette hverdagen på en måte som styrker både psykisk og fysisk helse. Hyppige flyttinger kan derimot gjøre det vanskelig å bygge nettverk og skape den tryggheten som gir ro i hverdagen.
Sosial tilhørighet
Bolig er nært knyttet til sosial tilhørighet. Når man eier, er det lettere å slå rot i lokalsamfunnet, bygge nettverk og investere i relasjoner. For småbarnsfamilier betyr det stabil barnehage og skolekrets med venner og lek, mens voksne og eldre får sterkere bånd til nabolag, venner og fritidsaktiviteter. Et hjem handler dermed ikke bare om vegger og tak, men også om fellesskap.
Arbeidsgiver som del av bildet
Selv om bolig først og fremst er et personlig anliggende, får situasjonen ringvirkninger inn i arbeidslivet. Ansatte som pendler langt eller lever i usikre boforhold, får ofte en mer krevende hverdag – og blir samtidig mer tilbøyelige til å bytte jobb. For arbeidsgivere betyr det at boligmarkedet indirekte påvirker rekruttering, stabilitet og konkurransekraft.
Vi ser allerede tendenser til at bolig er i ferd med å bli et tema i kampen om talentene. Bedrifter som kan bidra til at ansatte får fotfeste i boligmarkedet, vil stå sterkere når de skal tiltrekke seg og beholde arbeidskraft.
Økonomisk trygghet
Å eie bolig er for mange den viktigste formen for sparing. Når man betaler ned på lånet, bygger man gradvis opp egenkapital. Over tid gir det et økonomisk sikkerhetsnett som er vanskelig å oppnå gjennom leie. Derfor handler bolig ikke bare om tak over hodet, men også om langsiktig økonomisk trygghet.
Neste generasjon
Foreldres boligstatus har også en tendens til å påvirke barnas muligheter. Barn som vokser opp i eide boliger, har høyere sannsynlighet for å selv bli boligeiere som voksne, sammenlignet med de som vokser opp i leide boliger. Foreldre som eier, har ofte sterkere økonomi, kan stille som kausjonister, bidra med egenkapital eller forskudd på arv – noe som gjør inngangen til boligmarkedet enklere for barna. Foreldre som eier bolig, kan også overføre kunnskap, holdninger og forventninger om at eierskap er «normalt» og ønskelig. Selv om tendensen er sterk, er det mulig å bryte mønsteret. Derfor er det også behov for alternative veier til egen bolig, spesielt for de som ikke har “Foreldrebanken” i ryggen.
En ny vei inn i boligmarkedet
Mange unge voksne har jobb og inntekt, men mangler egenkapital som førstegangskjøper. Dermed blir døren til boligmarkedet stengt, selv om de i utgangspunktet har økonomi til å betjene et boliglån.
Her kommer deleie inn som et alternativ, med en modell som gjør det mulig å kjøpe bolig uten egenkapital. I stedet for å vente – og risikere at prisene løper enda raskere fra dem – kan man kjøpe en andel av boligen nå, og øke eierandelen gradvis etter hvert som økonomien tillater det. På den måten bygger man opp verdier i stedet for å bruke penger på leie. Resultatet er at prisveksten bygger verdier for dem – ikke skyver dem lenger unna boligdrømmen.
Erfaringer fra deleie
Siden oppstarten har flere hundre familier valgt deleie sammen med oss i Coo. Mange av dem har kjøpt seg opp til større eierandeler eller kjøpt oss helt ut - noen i løpet av mindre enn to år. For disse familiene har deleie vært inngangsbilletten til en stabil og trygg bosituasjon – og starten på en varig boligøkonomi.
Bolig handler om mer enn kvadratmeter
Bolig handler til syvende og sist om mer enn antall rom og kvadratmeter. Det handler om trygghet, tilhørighet og muligheten til å planlegge livet sitt. Når flere får muligheten til å eie, styrkes ikke bare den enkeltes hverdag, men også samfunnet rundt.
I Coo tror vi at deleie kan være et viktig verktøy for alle som lurer på hvordan de kan komme inn på boligmarkedet - selv uten nok egenkapital. Vi samarbeider med banker, boligbyggelag og utviklere over hele landet – og vi gjør det mulig å kjøpe både nye og brukte boliger. Målet er enkelt: å gi flere mennesker nøkkelen til eget hjem. På den måten kan vi sammen bidra til et mer inkluderende og bærekraftig boligmarked.