Utlånsforskriften

Utlånsforskriften er et regelverk fastsatt av Finanstilsynet som regulerer bankenes utlånspraksis, særlig for boliglån. Forskriften ble introdusert for å sikre en stabil økonomi og forhindre overbelåning blant husholdningene. Hensikten er å beskytte både låntakere og finanssystemet mot økonomiske risikoer.

Hovedpunkter i Utlånsforskriften:

1. Egenkapitalkrav: Låntakere må ha en egenkapital på minst 10 % ved boligkjøp. Dette betyr at banken ikke kan låne ut mer enn 90 % av boligverdien.

2. Gjeldsgrad: Forskriften setter grenser for hvor mye gjeld en husholdning kan ha i forhold til inntekt. Dette bidrar til å hindre at personer tar på seg mer gjeld enn de har kapasitet til å håndtere.

3. Betjeningsevne: Banken må vurdere låntakers evne til å håndtere fremtidige renteøkninger før lån innvilges.

4. Unntak: Det finnes enkelte unntak der banker kan låne ut mer enn de nevnte grensene, men disse må være godt begrunnet og vurderes nøye.

Betydning:

Utlånsforskriften bidrar til å stabilisere boligmarkedet og sikre at låntakere ikke blir overbelastet økonomisk. Den reduserer også risikoen for at bankene utsteder lån til kunder som senere ikke vil være i stand til å tilbakebetale dem.