Dette må du vite som førstegangskjøper
Som førstegangskjøper, er det både formelle krav du må etterleve for å kunne få boliglån og uskrevne forholdsregler som du bør ta før du kjøper en bolig. Her samler vi alt du trenger å vite før du kjøper bolig, fra krav til egenkapital og belåningsgrad til informasjon om ulike boligkjøpsmodeller som deleie.
Hvordan komme inn på boligmarkedet?
Vi gir det samme rådet til førstegangskjøper som vi gir til alle andre, det er ikke viktigst når du kommer inn på boligmarkedet, det viktigste er at du kommer deg inn på boligmarkedet. Boligmarkedet blir påvirket av mange faktorer, som renter, lånevilkår, tilbud og etterspørsel, inntektsutvikling og forventet boligprisutvikling.
Det kan være vanskelig for førstegangskjøpere å orientere seg om alle disse faktorene. Derfor har vi samlet sammen en liste av råd og anbefalinger som du kan bruke for å orientere deg før du kommer inn på boligmarkedet.
Utforske hvilke boligkjøpsmodeller som finnes
Start med å sjekke ut hvilke muligheter du har for å kjøpe bolig. Å eie sin egen bolig er for mange de vanligste og mest velkjente boligmodellene, og mange begynner å leie før de kjøper en bolig. Selv om mange drømmer om å eie sin egen bolig og anser dette som selve målet, kan det oppleves utfordrende å samle nok egenkapital eller være i posisjon til å kjøpe og eie sin egen bolig.
Heldigvis finnes det alternative boligkjøpsmodeller som kan gi en annen vei til målet om å eie sin egen bolig. De vanligste boligkjøpsmodellene er deleie, leie til eie og bostart.
Deleie
Deleie er en boligkjøpsmodell hvor du kjøper bolig sammen med en profesjonell aktør som for eksempel Coo. Dere investerer i boligen sammen og deler både verdiskapningen og risikoen ved boligkjøpet.
Fordelen med deleie: Deleie er smart fordi du slipper å stille med hele egenkapitalbeløpet selv, i tillegg til at du kan øke eierskapet ditt samtidig som du bor i boligen din.
Disse kan benytte seg av deleie: Deleie er ideelt for førstegangskjøpere, unge voksne som ønsker å etablere eller reetablere seg og egentlig alle som ønsker å spare i egen bolig framfor å leie bolig.
Dette koster deleie: Boligprisen og andelen du kjøper bestemmer hvor mye egenkapital du må investere selv. De løpende utgiftene består typisk av renter og avdrag på din andel av boliglånet, og en leie for å disponere den andelen som den andre aktøren eier.
Leie til eie
Til motsetning til deleie, er leie til eie en boligkjøpsmodell hvor man starter med å leie boligen. Leieavtalen løper typisk i tre til seks år, og underveis eller i slutten av leieavtalen får man muligheten til å kjøpe boligen. Hvis du velger å kjøpe boligen, er salgsprisen ofte satt ut fra boligverdien når du startet leieperioden. Hvis verdien på boligen har økt, tilfaller den verdiøkningen som boligen har fått i perioden deg hvis du kan overta.
Leie til eie krever i utgangspunktet ikke egenkapital, men løpende utgifter knyttet til boligen kan påvirke din evne til å spare opp egenkapital utover en eventuell boligprisvekst for å kjøpe boligen på sikt. Du må med andre ord ha en økonomi som tillater deg å betale leie, løpende utgifter og spare opp underveis. Denne løsningen passer derfor best til deg som ikke har egenkapital i det hele tatt.
Bostart
Bostart er et tilbud fra OBOS på deres nybygg, der du kjøper boligen til en rabattert pris og dermed et lavere egenkapitalkrav. Hvis du velger å selge den, har OBOS fortrinnsrett til å kjøpe boligen tilbake. OBOS har ingen plikt til å kjøpe boligen tilbake til en høyere pris enn den justerte salgsprisen. Ved et boligprisfall der boligprisindeksen fra Eiendom Norge er negativ, vil du som kjøper måtte ta et tap, på lik linje med andre boligeiere.
Deleie: En annen vei inn i boligmarkedet
Når du benytter deg av boligkjøpsmodellen deleie, får du profesjonell hjelp til å komme deg inn på boligmarkedet. Coo er blant de mest aktive og profesjonelle boligkjøperne i landet og har spisskompetanse til å vurdere både nye og brukte boliger og bistå med rådgivning i budrunder. Samtidig er den store fordelen med deleie at du bygger opp egenkapital gjennom den andelen av boligen som du eier underveis, og som gjør at du kan eie hele boligen på sikt. Kostnadene og de praktiske konsekvensene avhenger av ulike faktorer som du kan lese mer om i artikkelen under.
Snakke med banken
Det er mange faktorer som påvirker hvor mye du kan kjøpe bolig for. Utlånsforskriften definerer blant annet at man må stille med minimum 10% egenkapital når man skal kjøpe bolig, som påvirker hvilket handlerom man skal forholde seg til. Her tar vi deg gjennom de vanligste faktorene og begrepene som du møter på i dialog med banken.
Egenkapital
Hvor mye egenkapital du trenger bestemmes av det såkalte egenkapitalkravet som tilsier at du må stille med minimum 10% av kjøpesummen, i tillegg til omkostninger og eventuelle gebyrer. Det er blant annet dokumentavgift på 2,5 prosent av kjøpesummen som du må betale hvis du kjøper en brukt selveierbolig. Dokumentavgiften er vesentlig lavere ved kjøp av nybolig, og ved andelsbolig er det ikke dokumentavgift i det hele tatt.
Les videre: Alt du må vite om egenkapital
Belåningsgrad
Belåningsgrad er hvor mye banken har mulighet til å låne deg. Den maksimale belåningsgraden er 90%, og tilsvarer med andre ord den resterende andelen av kjøpesummen som du ikke dekker med egne midler.
Gjeldsgrad
Gjeldsgraden legger rammene for hvor stort boliglån du kan få. Du kan låne maksimalt fem ganger inntekten din ifølge utlånsforskriften. Lånerammen kan imidlertid bli redusert hvis du har andre lån eller store løpende kostnader utover det som er normalt for en alminnelig norsk husholdning.
Betjeningsevne
Betjeningsevne handler om din evne til å håndtere de løpende månedlige utgiftene ikke bare knyttet til nedbetaling av lån, men de faste utgiftene som du har gjennom bolig, bil, fritidsaktiviteter eller annet. Denne vurderingen gjøres i forbindelse med en standard kredittvurdering av banken. Samtidig må man kunne tåle en renteoppgang på 3 prosentpoeng til enhver tid.
Finansieringsbevis
Et finansieringsbevis fungerer som en avklaring av hvilke rammer du kan kjøpe bolig innenfor. Du må aldri vise dette til meglere hvis du legger inn et bud. Meglere krever derimot en finansieringsbekreftelse før de tar imot et bud. I budskjemaet oppgir du banken du har fått lånet gjennom og hvilken saksbehandler som har innvilget lånesøknaden. Megleren kontakter banken direkte for å sjekke at opplysningene stemmer.
Finn ut av hva du har råd til
Å få innvilget et boliglån avhenger altså av flere faktorer. Derfor er det lurt å kontakte en bankrådgiver om muligheten for å få boliglån og dermed kjøpe bolig. Hvis du kan kjøpe bolig på egen hånd er det som regel alltid det beste. Men hvis det er vanskelig, er du alltid velkommen til å ta en prat med oss i Coo og utforske hvilke muligheter du har for å kjøpe bolig sammen med oss gjennom deleie.
Avgjøre hvilke krav du har til boligen
Størrelse og beliggenhet
Hva er du ute etter og hvilke behov ønsker du at boligen skal dekke? Ønsker du å bo i et spesielt område i byen, eller har du krav til antall soverom? Er du på jakt etter en ny bolig eller et oppussingsobjekt?
Hvilken boligtype er du interessert i?
Selveierbolig: Den mest vanlige boligformen i Norge som man kan kjøpe, selge, leie og ta pant i. En selveierbolig er en bolig der du eier hele eiendommen, inkludert boligen og tomten, og har full råderett over den. Det kan være en leilighet, enebolig, rekkehus og fritidsbolig.
Andelsbolig: Også kjent som borettslagsleilighet, der man kjøper en andel av et borettslag eller boligaksjeselskap og får retten til å bo i sameiet.
Aksjeleilighet: Fungerer på samme måte som andelsbolig der man kjøper aksjer gjennom et boligaksjeselskap og får muligheten til å bo i leiligheten.
Velge «den riktige boligen»
Boligen bør dekke ditt behov i dag og i overskuelig fremtid (3 år +)
Den er i alminnelig god teknisk stand
Den er markedsmessig fornuftig priset i forhold til beliggenhet
Boligen har en fornuftig pris i forhold til den økonomien man har til rådighet
Gode råd når du er på boligjakt
Gå på flere visninger
Gå gjerne på flere visninger og se boliger som både ligger i den dyre og i den rimelige enden av skalaen. Da får du et mer helhetlig bilde av situasjonen blant boligene du er interessert i og lærer litt om hva du skal se etter og spørre om.
Hold utkikk på prisnivået
Sjekk hva tilsvarende boliger i ditt område har blitt solgt for og hva de ligger ute for nå, i tillegg til den historiske og forventede prisutviklingen på disse boligene. Bygg kunnskap som er nyttig når du velger å slå til.
Sjekk muligheten for utleie
Å leie ut deler av boligen kan være en god mulighet for å tjene litt ekstra og dekke noen av de månedlige utgiftene som du har. Forhør deg for eksempel med bankrådgiveren din hvorvidt utleiedelen kvalifiserer til å gi skattefrie utleieinntekter. Disse kan telle i forhold til betjeningsevne også.
Sett et maksbeløp
Det er fornuftig å sette seg et maksimalt kjøpebeløp når man går på flere visninger, når nye annonser dukker opp og ikke minst når man er i potensielle budrunder. Maksbeløpet fungerer som en god rettesnor i en situasjon som kan oppleves hektisk og utfordrende å forholde seg til.
Sparing til bolig og egenkapital
Når du skal spare til egenkapital, finnes det et par anbefalinger som du kan ha i bakhodet. Sett av penger regelmessig og ha en spareplan for hvor store trekk du vil ha i måneden. Her gjelder det å ha et konkret mål for sparingen, altså tidspunkt for når du vil ha spart opp nok og kjøpe bolig. Spar med et avklart og realistisk budsjett ved siden av, slik at du også har oversikt over de faste utgiftene dine og ditt månedlige forbruk.
Har du husket BSU-kontoen?
Er du under 34 år og ikke allerede har begynt å spare i BSU, Boligsparing for ungdom, er dette en god anledning til å starte. BSU er en gunstig sparemulighet, fordi renten er høy og skattereglene er fordelaktige. Når det er sagt, er det fortsatt utfordrende for mange å spare store beløp og sikre seg et godt nok grunnlag for fremtidig boligkjøp bare med BSU.
Muligheter for å kjøpe bolig uten egenkapital
Kausjonist
Få hjelp gjennom realkausjon fra foreldre eller andre familiemedlemmer. Dette kan gi en høyere maksimal kjøpesum i finansieringsbeviset, eller åpne opp for at du i det hele tatt kan få deg et finansieringsbevis.
Medlåntaker
Kjøp boligen sammen med noen, enten en partner eller en nær venn, og oppfyll egenkapitalkravet sammen og ta ansvar for å betale ned på lånet i fellesskap.
Avvik fra egenkapitalkrav og belåningsgrad
Bankene har mulighet til å avvike fra utlånsforskriften i enkelte tilfeller, hvor de kan se bort fra noen av kravene og innvilge et lån likevel. De kan benytte seg av den såkalte fleksibilitetskvoten noen ganger i kvartalet, hvor banken kan låne deg inntil 100% av kjøpesummen. Fleksibilitetskvoten kan være relevant hvis du er en ung førstegangskjøper, er under 34 år, har en solid inntekt og kan vise til en forsvarlig betjeningsevne.
Sparing gjennom deleie
I praksis innebærer deleie at du får hjelp til å oppfylle egenkapitalkravet, gjennom at en profesjonell aktør investerer den delen av egenkapitalen som du mangler. Over tid, gjennom nedbetaling av boliglånet og forventet verdiøkning i boligen, kan du eie boligen 100% selv. Dette er en god mulighet for deg som mangler noe av egenkapitalen, men ønsker å spare i bolig.
Les videre: Kjøpe bolig uten egenkapital